Det opprinnelige huset ble reist i 1861, samme år som den store bybrannen la store deler av Risør i ruiner.

Solsiden 10 var en del av denne gjenreisningen. Huset ble oppført for fru H. D. Carstensen som en standsmessig bygård – et hjem som tydelig skulle høre hjemme blant byens mer velstående borgerskap.

Legg merke til fasaden. De brutte hjørnene, utsmykningene og karnappet gir huset en ganske staselig holdning mot gaten. Det er ikke prangende, men det er heller ikke beskjedent. Det sier på en rolig måte: her bodde folk med posisjon, midler og tro på framtiden.

Solsiden 10 hører også tett sammen med nabohuset, Solsiden 8. De to står nesten som et bygningspar, og sammen gir de et godt bilde av hvordan Risørs borgerskap ønsket at byen skulle se ut etter brannen: ordentlig, harmonisk, lys – og med en tydelig følelse av status.

Og plasseringen var selvsagt ikke tilfeldig. Folkene som bodde her, hadde ikke bare utsikt mot havna. Skutene som lå rett utenfor vinduene, kunne være deres egne – en synlig del av formuen og virksomheten deres. Fra stuene i andre etasje kunne de følge med på det som var selve grunnlaget for Risørs velstand: sjøfarten.

Men huset du ser foran deg i dag, forteller også en nyere historie om tap og gjenreisning. I 1992 brant Solsiden 10 ned. Da det senere ble bygget opp igjen, valgte man å gjenskape hovedfasaden mot gaten som en kopi av det gamle huset, selv om bygningen bak fasaden er en moderne konstruksjon.