Verktøy
Diese Aufnahme ist auf Norwegisch.
Se inn gjennom vinduet til snekkerverkstedet. Her står mye fortsatt slik det sto da vi sluttet å bygge de store båtene. Men hvordan fikk båtbyggerne grove planker til å passe i et skrog der nesten alt er buet? Verktøyet forteller en del av historien.
Se på den store høvelen med håndtak på tvers. Her kalte vi den «stuten». Den måtte brukes av to mann: én skjøv, og én trakk. Slik høvlet de plankene ned til riktig tykkelse før vi fikk maskiner til å gjøre jobben. Det var tungt arbeid, men det ga varme i kroppen på kalde vinterdager.
Det fantes ikke alltid et ferdig verktøy som passet. Da laget båtbyggerne sitt eget. Noen høvler fikk krum såle for å følge innsiden av båten. Andre formet profiler i listene til innredningen. Profilene kunne være så særpregede at de røpet hvilket båtbyggeri innredningen kom fra.
Denne rekken med små treledd er en leddmal. Den ble bøyd til den fulgte formen inne i skroget. Så løftet båtbyggeren den forsiktig ut og la den på planken som skulle skjæres til. Slik kunne han ta med seg en buet form fra båten til arbeidsbenken.
I 1905 kjøpte Christen en båndsag til 600 kroner. Det var en stor investering. Før strømmen kom, ble maskinene drevet av en motor gjennom aksler og reimer. Båndsaga gjorde arbeidet lettere, men den krevde også sitt. Bladet på saga som står her i dag, er nesten fem meter langt og har rundt 720 tenner.
Hver eneste tann måtte slipes. Tennene måtte også bøyes vekselvis til høyre og venstre. Det kalles å vigge. Da sager bladet et spor som er litt bredere enn bladet selv, så det ikke kiler seg fast i treverket. Etter hvert fikk vi en automatisk sagbladsliper og en håndsveivet viggemaskin.
Skarpt verktøy var nødvendig. Før slipesteinen fikk motorkraft, måtte en av ungguttene stå og sveive mens båtbyggeren slipte. For den som slipte, var det en lovlig pust i bakken. Var han sliten utover dagen, kunne det bli en lang økt for gutten ved sveiva. Slipesteinen på bildet fikk senere elektrisk drift. En liten, utslitt slipestein ble brukt om igjen som reimhjul. Her kunne ting få mer enn ett liv.
Mye av dette verktøyet finnes fortsatt her. I dag er det gjerne prammer som tar form i bua, der det før sto store redningsskøyter og lystbåter. Vil du se nærmere på verktøyet og verkstedet, kan du bli med på omvisning under Trebåtfestivalen eller etter avtale.