Det var først nå at Redningsselskapet stolte på motorene, men ikke helt. «Andreas Aarø» hadde seil også. Det var Knut Christensen som tegnet om Collin Archers redningsskøyter som ikke hadde motor.

Båten var på Trøndelagsutstillingen i 1930 og vant der en gullmedalje. En annen liten kuriositet er at vi etter nesten 100 år har fått tilbake skiltet med byggnummer som ble satt på den båten da den ble bygget.

Siden Knut ikke hadde formell utdannelse på tegning av båter, lot han Bjarne Aas tegne de neste redningsskøytene. Skøytene som ble bygget på den tiden kalles Aasskøytene.

Den neste båten vi bygde var Erik Fårup. Da Bjarne kom med tegningen av den båten sa Knut at Bjarne hadde satt vannlinjen feil. Bjarne protesterte, og siden Knut ikke hadde den formelle utdannelsen sa han ikke mer. Når båten kom på vannet var vannlinjen feil, og Bjarne sa da at den må på land igjen for å gjøre det riktig. Da svarte Knut: «Vi malte den der du sa, men jeg merket der den skulle være.». Så landsetting var ikke nødvendig. Om Knut ikke hadde den formelle utdannelsen kunne han tegne og bygge båter.

Gjennom hele 30 tallet ble det bygget nesten en redningsskøyte i året. Rett før krigen kom det en brosjyre fra Redningsselskapet hvor Hammeråker er godt representert, og som sier at K. Christensen & Co., Moens båtbyggeri er der redningsskøytene blir til. En meget god attest.

For de av oss som gikk på folkeskolen på 50 tallet leste vi om Roktaforliset i Nordal Rolfsens lesebok. Det var en stor redningsdåd, og det er satt opp et minnesmerke i Hustadvika i den forbindelse. Redningsskøyta som utførte redningsdåden var Christian Bugge, også den bygget hos oss.

Har er et intervju av Tharald fra 1938. Det er en så stor fil og intervjuet varer 22 min,

så vent til du kommer hjem med å høre det:

https://www.batbyggeri.no/Filer%20batbyggeri.no/TharaldMoenIntervju.mp4

På neste post kan du se sjøsettingen av Willi Wilhelmsen.