Båter som er bygget her
Hva har en livbåt på vei til England, en norsk redningsskøyte og en lystbåt på nitti fot til felles?
De kan alle ha begynt livet sitt akkurat her.
I løpet av de over hundre og femti årene det har vært båtbygging på Hammeråker, er det blitt bygget et sted mellom fem hundre og tusen båter. Smått og stort. Det nøyaktige tallet kjenner vi ikke. Vi begynte nemlig ikke med byggenummer før i nitten tretten.
Det startet med livbåter. Mange av dem ble sendt til England. Etter hvert kom fiskebåtene, losbåtene og tollbåtene.
Tidlig på 1900-tallet bygde vi rundt ti båter til det svenske tollvesenet. Svenskene kjøpte også mange fiskebåter herfra.
Fra rundt nitten hundre ble lastebåter en viktig del av arbeidet. Bare til Halvorsen i Porsgrunn bygde vi omtrent ti båter.
Fyrvesenet var også en god kunde. Først bygde vi steinbåter. De fraktet stein ut til fyrene som skulle bygges langs kysten.
Men vi bygde også noe som var et fyr i seg selv. Et fyrskip.
Det het Ildjernsflu og fungerte som en flytende fyrlykt. Det var Norges eneste fyrskip, og var i bruk helt fram til nitten sekstiåtte.
På trettitallet bygde vi også ni redningsskøyter. Dem skal du få høre mer om senere.
Og så var det lystbåtene. De ble levert til eiere i blant annet England, Sverige, Sveits og USA. Båter herfra fant veien langt utenfor Risørfjorden.
En av dem var Kvitørn to, bygget i nitten trettiåtte. Nitti fot lang, og den største norskbygde lystbåten i tre. Den ble bygget for Strøm i Steen og Strøm i Oslo. Det var faktisk den tredje båten vi bygde til ham.
Under krigen ble det bygget mange frakteskuter på 90 fot. Det ble også bygget flere fjordbåter til tyskerne.
Jeg har hørt at byggetiden på akkurat de båtene var vesentlig lengre enn på andre båter.
Etter krigen fortsatte byggingen. Fiskebåter herfra gikk til Island, Sverige, USA og helt til Chile. Vi bygde flere losbåter, lystbåter og fraktebåter. En av de siste store båtene var en oppsynsbåt til Den Kongelige Grønlandske Handel.
Fram til 1969 var de fleste båtene vi bygde, over 30 fot. Etter det ble det først og fremst mindre båter.
Men materialene har også variert.
På 70-tallet leide to unge menn båthuset. Inne i den bua du står ved nå, sveiset de sammen to stålbåter på førti fot.
Sveising, med alt dette treverket rundt – jeg vil tro det ikke var helt ufarlig. Men det gikk bra. Det er også blitt støpt plastbåter i verkstedbygget.
Og de siste årene er det bygget over tjue Lyngørputter og mer enn hundre prammer her.
Fra store frakteskuter til små prammer. Båtene har forandret seg, men båtbyggingen har fortsatt.